Hva er typisk norsk?

Du vet du er norsk når du har norsk som morsmål men allikevel stryker i det.
Du vet du er norsk når du kjøper tobakk selv om du ikke røyker, bare for å fylle kvoten.
Du vet du er norsk når du går med sokker i sandalene.

Det er mye som er typisk norsk! Det første jeg tenker på er sokker i sandalene, strikk over boksa, snus under leppa og skinn vest. Nordmenn har sikkert sine uvaner som alle har. Men det som er skikkelig typisk norsk er å ringe alle man kjenner når man skal ut å fly, slik at man kan fylle kvoten sin! Det er mye rart som forbindes med å være norsk. Men egentlig syntes jeg typisk norsk er å ha det bra. Typisk for Norge er jo egentlig litt høye standarder. Typisk norsk er jo også brunost, ski, kaldt vær og Petter Solberg Engelsk. Eller som Gro Harlem Brundtland sier, det er typisk norsk å være god.

Hvordan har synet på ekteskap og kjærlighet forandret seg?

Hvordan har synet på ekteskap og kjærlighet forandret seg siden 1800-tallet.
Synet på ekteskap har forandret seg veldig mye siden 1800-tallet. Før var det slik at flest jenter tok i mot frierier fra menn, med en gang de fridde. Det var ofte forventet at de skulle si ja, uansett. Man ser jo i filmer og hører om i bøker at jentene tar i mot frierier og gifter seg med menn de ikke har følelser for. Når de først har giftet seg, er det heller ikke akseptabelt og skille seg. Eller det var vel aldri noe som ble snakket om.

Nå i dag er det helt vanlig at folk sier nei til ekteskap om man ikke vil gifte seg. Det er også blitt veldig vanlig å skille seg om ekteskapet ikke fungerer som det skal. Så alt i alt har vel synet på ekteskap forandret seg en hel del siden 1800-tallet. Før var det mer strengt og mer ordentlig, men nå er det mye mer fritt, og man kan gifte seg med hvem man vil. På noen måter har det jo forandret seg til det bedre. Å være fanget i et ulykkelig ekteskap fra du er 17 til 88 år er jo helt sykt. Spesielt hvis man elsker en annen. Men det virker som ekteskap betydde mer og når du først var gift var du gift. Sånn syntes jeg nesten det burde vært nå. For nå er det jo folk som gifter seg om og om igjen, og skiller seg fortere enn de skifter sokker. Det virker som ekteskap ikke betyr like mye nå som før. Etter alt man hører nå til dags, syntes jeg synet på ekteskap har blitt negativt. På 1800-tallet var ekteskap en positiv ting, og det var så og si om og gjør og gifte seg så fort man kunne.

FRIHET, LIKHET, BRORSKAP!

Frihet, likhet og brorskap.
Hvordan inntrykk jeg har av Wergeland? Som alle andre sitter jeg vel igjen med et godt inntrykk av han. Faren hans var med å grunnla grunnloven, han kjempet for at jøder skulle få adgang i riket, han var med å lage folkebibliotek så ikke bare embetsmenn skulle få utdanning. Han hjalp barn med mindre penger, så de kunne gå en gratis utdanning, han kjempet for at vi skulle få vårt eget språk. Så egentlig er det ikke rart vi sitter igjen med gode tanker om han. Hva har han ikke gjort egentlig?

Han har jo jobbet utrolig mye for det Norge er i dag. Han har skrevet en «17. Mai sang», hjulpet til å frigjøre oss fra det danske skriftspråk og satt en slags likestilling ved at jøder også skal ha adgang til Norge. Det aller første jeg lærte om Henrik Wergeland var ihvertfall at han kjempet for jødesaken og at han diktet fritt. Det at han diktet uten rim og uten de vanlig reglene, er jo så og så begynnelsen på nåtidens diktning. Flere og flere har jo siden den gang diktet fritt. Mange dikt man leser nå er jo alt annet en etter reglene.

I fjor var jo det jo 100 år siden han ble født i Kristiansand. Så jeg gikk inn på en side om nettopp det. Der stod det hva folk tror Wergeland ville sagt i en 17. Mai tall i 2008. og kjempe mange har lagt igjen et svar på innlegget. Her er for eksempel et lite utdrag av alt som ble sagt:

«Jeg tror han kunne ha stått opp fra graven og fortsatt omtrent der han slapp! Mange av sakene han engasjerte seg i og for, er like aktuelle i dag. Påvirkningen fra Frankrike med stikkord som frihet, likhet og brorskap var grunnleggende for Wergelands engasjement på 1800- tallet. Han ville derfor gått rett inn i debatten her og nå om demokrati, ytringsfrihet og religiøs toleranse slik den har rullet i Aftenposten på ettervinteren, og frydet seg over det mangfold av nye landsmenn som har kjempet seg til oppholdstillatelse og et trygt liv her i Norge.! Wergeland ville noe også ha gledet seg stort over det omfanget 17. mai har fått siden han «innstifta da'n», samtidig som han ville ha minnet oss på at denne måten å feire 17. mai på ikke er noen selvfølge...»

Kilder: http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=3&amid=3731. Wergeland 2008. Unni W. Minsås, fylkesbibloteksjef i Vestfold. Hva ville Wergeland sagt?(Besøkt:16. Mars.2009)

Å rette bak for smed!

Smeden og bageren. Fra Wessels dikt Smeden og bageren har vi fått uttrykket "å rette baker for smed". Skriv et blogginnlegg med dette uttrykket som overskrift. Kjenner du eksempler der noen feilaktig har fått skylden for noe en annen har gjort? Søk på nettet etter saker der uttrykket er brukt. Hva slags type saker er dette? Diskuter om det finnes tilfeller der det ikke er så nøye om man retter baker for smed.

Å få skylden for noe en ikke har gjort. Er så nære du kommer, det verste som er. Da jeg og broren min var små, tulla han alltid rundt og gjorde utrolig mange rampestreker. Men da pappa kom med brumle bass stemmen sin og sa: Hva har skjedd her? Hvem har gjort dette? Så stirra han pappa i øya med de store blå øynene og sa: Det var ikke meg, jeg var ikke her en gang. Dermed var all skylden lagt på meg Snakk om å rette baker for smed a! Irriterende nok var det, selv om det bare handlet om små ting. Enten om det var noen som hadde gått med møkkete sko inn, eller noen hadde ødelagt en flis på badegulvet, så var det utrolig kjedelig å få skylden for det. Men når man ser tilbake på det, er det bare en bagatell. Hva med de som blir satt i fengsel for drap, når de ikke i nærheten har gjort det? Der blir igjen skylden lagt helt feil, men saken blir helt annerledes. I forbindelse med dette så har jeg hørt at det er bedre å la 5 skyldige gå enn å sette inn en uskyldig. Å få en så stor anklagelese som drap, er faktisk noe helt annet. Men igjen skjønner jeg politiet og foreldrene, som jeg hørte da jeg var liten: Den som er på stedet og den som har flest bevis pekte sin veg, får som oftest skylden.

Det finnes flere tilfeller der å få skylden for noe ikke er så nøye. Hvem som tok det siste glass med juice, hvem gadd ikke skrive på handle lista at vi ikke har tannkrem og sport som små er det ikke så utrolig nøye om man fikk et gult kort eller en 2minuter. Men jeg leste om en sak på nettet. En sak der en gruppe jenter på 14-15 år hadde mobbet en venninne for så å selge henne på gaten til en ukjent mann. I Nordland hadde en gruppe jenter «solgt» deres venninne for 200 kroner til en utenlandsk asylsøker på gaten. Jentene hadde så brukt pengene på godteri eller hjemmebrent, da venninne deres muligens ble voldtatt av en 22 år gammel mann. Jentene var bare 14 år, men solgte sin egen venninne på gaten etter i over lang tid å ha mobbet henne! Senere hadde media godt ut å skyldt på mannen som hadde fått skylden for dette. Mannen hadde nettopp kommet til Norge, og kunne ikke en gang snakke norsk. Men FRP og kommunen valgte å legge skylden på han. Det er mulig han ikke burde tatt i mot «Tjenesten» fra disse unge jentene. Men hvorfor fikk han skylden for noe som helt klart var disse dumme unge jentenes skyld? Det er rett og slett det verste jeg har hørt på år og dag.
- Caroline.

Renessansen!

Så, renessansen.

Under denne perioden leste jeg sonnet til Laura, Kvinnens dårskap er krydderet i mannens og hamlet! jeg valgte de tre fordi jeg likte de tre best! og rett og slett fordi jeg forstod de beste, tror jeg da:)

Sonnet til Laura, var kanskje den av de jeg leste som var "vanskeligste" å forstå , men samtidig ganske søt! Det starter med at forfatteren beskriver at tiden går og hvordan han blir trollbundet av to vakre øyne. Etterhvert blir han skutt av amors pil, og blir forelsket. Eller muligens "skutt i hjerte" altså at han fikk sitt hjerte knust. Jeg syntes at hele dikte også er dystert, noe som også gir meg tanken at det er en sørgelig eller ulykkelig kjærlighets historie. Han sier også noen søte ting mot slutten. han hører kjærlighets musikk og historier som vekker han litt opp, men ingen andre enn henne får hans hjerte til å banke eller synge. Jeg syntes hvertfall dette diktet var innmari søtt. Det jeg likte var att vi ikke helt vet hva som har skjedd. På den tiden var det vanlig at folk ikke kunne være sammen fordi de komme fra familier som ikke likte hverandre, så det kan jo være de ikke kunne være sammen. eller så kan de ha blitt adskilt av andre grunner. Det kan til og med være de aldri har kjent hverandre, kanskje han var forelsket i hun men ikke hun i han. Det vet vi ikke, men vi kan jo alle tolke det på vår egen måte:)

Kvinnens dårskap er krydderet i mannens , så jeg ikke helt poeng i, men den var interessant. Det handler om at en gudinne forteller om kvinner og menn. hun skal liksom forestille dumheten. hun forteller at menn styrer verden og at kvinner bare er de man gifter seg med. de er pene å se på, men ellers bare tåpelig. Teksten skal vist være ironisk og morsom, men det ser jeg egentlig ikke noe til:p

Jeg kan skjønne at noen av poengen er satt litt på spissen, og kan være litt morsomme, men det er ikke mange steder. Så jeg kan ikke si jeg likte denne like godt. Selvom den hadde noen sanne poeng.

Den siste jeg leste het Hamlet. Den likte jeg veldig godt. Det handler om en ung gut som skal ut å reise. Før han drar så gir faren hans han noen gode tips. tipsene hans går ut på at han alltid skal være snill, menge seg med gode venner, aldri låne bort for mye penger, eller låne for mye av andre. Han skulle alltid høre på og respektere andres meninger, men alltid ha sin egen. Han skulle også alltid være trofast mot seg selv, gjennom natt og dag. Jeg syntes alle tipsen han ga til sin sønn var bra. Hadde jeg vært i samme situasjon ville jeg sikkert gitt mange av de samme tipsene selv:)

Det er jo alt bundet til renessansen ved at menneske alltid står i sentrum og at folk har lov til å si det de vil. altså ha egene meninger. Det ser vi jo godt i alle disse tre tekstene..

Folkediktning:)

Hva slags forhold jeg har til eventyr og folkediktning.

Jeg har egentlig et ganske godt forhold til Eventyr. Helt siden jeg var liten kjøpte mamma og pappa store eventyr bøker som de leste for oss. Når jeg lærte meg og lese, fikk jeg og søstra og broren min en stor eventyr boka, bare med jule fortellinger! Jeg husker faktisk mange av eventyrene enda:) Jeg jobber på bokhandel så det er mange som spørr om eventyr bøker, og de store asbjørnsen og moe samle bøkene, så det er fortsatt ikke bare jeg som elsker eventyr:p Da jeg var liten fikk jeg en samle VHS med mange ivo caprino filmer, og jeg syntes de er skikkelig artige:) Spesielt godt liker jeg revenka. Men mitt favoritt eventyr er kvitebjørn kong valemon, og det har det alltid vært. Ikke mang har hørt om det, men det er super fint:)

Sagn, derimot har jeg ikke ett veldig godt forhold til. Jeg vet ikke hvor mange ganger siden 1. klasse jeg har spurt lærern" hva er egentlig et sagn" og lærern sier " det er en overnaturlig historie, som sies å være sann". Endelig har jeg fått det inn hva det er. Forje uke jobbet vi jo med sagn, og da leste jeg ekeberg kongen og da fikk jeg litt større innsikt i hva et sagn egentlig er. Det som satt meg ut mest var hvor rotete det er. Det var veldig mye som skjedde og i noen sagn jeg tittet på var det flere hendelser i en historie. Den overnaturlige biten var for min del litt stor, noe som gjorde det til at jeg ikke helt "kjøpte" historien.

Jeg er derimot en stor fan av ordtak. Jeg prøver alltid å si ordtak egentlig, for det syntes jeg er morsomt. For ett år siden lærte jeg betydningen bak ordtaket: smaken er som baken. Jeg har utrolig nok ikke skjønte hva det betyr. hver gang folk sa det, tenkte jeg hæ? Men bare lo med så jeg ikke ville virke alt for dum. I fjor vinter hørte jeg en av venninnene mine si: Smaken er som baken, delt i to. Da skjønte jeg det endelig:) Pappa har derimot ett favoritt ordtak, og det er Learning by doing, så da vet dere det:)

I min barndom, eller da jeg var sånn 6-7 gikk jeg gjennom en sånn gigantisk vitse og gåtebok fase. Der jeg innsisterte på at mamma og pappa skulle kjøpe vitsebøker til meg. Dagens høydepunkt var da jeg gikk ned til bestemoren min og leste dobbelt siden med vitser i Se og Hør. Jeg husker att jeg hvert 2. min sa: Mimmi, Mimmi, vil du høre en vits?:P
Så for å konkludere så elsker jeg eventyr og ordtak, og gjerne en god vits i ny og ned, men sagn hopper jeg gjerne over.

Hvorfor har du en agurk på hodet?- Jeg har det hver onsdag.Men, det er torsdag i dag.- Oi sann, da må jo folk tro jeg er gal.

Helter og andre sære folk.

Helter!
Heltebildet forandere seg hele tiden. Jeg syntes ikke jeg hører noe til folk som, forteller om sine helter mer. Heltene vi har nå er mer artister og skuespillere og ikke faktiske folk som har gjort noe ordentlig, som Wergland, Harald hårfagre eller lignende. Spørr man en jente om hvem helten hennes er, svarer hun sikkert Zac Efron. Jeg ser på en helt som en som har gjort noe bra, noen som har gjort noe for folk som betyr noe. En ordentlig helt er en som gjorde noe som har hatt noe å si i dag. Hva hadde vi gjort uten grunnloven, uten att vi var ett rike. Men på en måte kan jo helter være noen som innspirerer noen andre, så om The Beatles er/ var mine helter, så kan jo det også være noe.

I gunnlaugs ormstunge leste vi om to menn som kranglet om ei jente, og etterpå skulle vi finne ut hvem som vi syntes var helten. Men jeg vil egentlig si at ingen av de var en helt.For en helt skal være helt "super" eller helt "fantastisk" gjort noe skikkelig meningsfult. Men Gunnlaug og Ravn var begge ondskapsfulle og de drepte. Jeg tror kanskje ikke de ville bli sett på som helter. Hadde det vært i dag hadde de kanskje sittet inne, og de hadde ikke vært helter i det hele tatt.

Så en helt for meg er egentlig en person som har hjulpet noen, men det finnes også hverdagshelter da. folk som hjelper med småting. Det kan jo være en god venn eller en søster som hjelper deg eller pusher deg til å gjøre bra ting.