Renessansen!

Så, renessansen.

Under denne perioden leste jeg sonnet til Laura, Kvinnens dårskap er krydderet i mannens og hamlet! jeg valgte de tre fordi jeg likte de tre best! og rett og slett fordi jeg forstod de beste, tror jeg da:)

Sonnet til Laura, var kanskje den av de jeg leste som var "vanskeligste" å forstå , men samtidig ganske søt! Det starter med at forfatteren beskriver at tiden går og hvordan han blir trollbundet av to vakre øyne. Etterhvert blir han skutt av amors pil, og blir forelsket. Eller muligens "skutt i hjerte" altså at han fikk sitt hjerte knust. Jeg syntes at hele dikte også er dystert, noe som også gir meg tanken at det er en sørgelig eller ulykkelig kjærlighets historie. Han sier også noen søte ting mot slutten. han hører kjærlighets musikk og historier som vekker han litt opp, men ingen andre enn henne får hans hjerte til å banke eller synge. Jeg syntes hvertfall dette diktet var innmari søtt. Det jeg likte var att vi ikke helt vet hva som har skjedd. På den tiden var det vanlig at folk ikke kunne være sammen fordi de komme fra familier som ikke likte hverandre, så det kan jo være de ikke kunne være sammen. eller så kan de ha blitt adskilt av andre grunner. Det kan til og med være de aldri har kjent hverandre, kanskje han var forelsket i hun men ikke hun i han. Det vet vi ikke, men vi kan jo alle tolke det på vår egen måte:)

Kvinnens dårskap er krydderet i mannens , så jeg ikke helt poeng i, men den var interessant. Det handler om at en gudinne forteller om kvinner og menn. hun skal liksom forestille dumheten. hun forteller at menn styrer verden og at kvinner bare er de man gifter seg med. de er pene å se på, men ellers bare tåpelig. Teksten skal vist være ironisk og morsom, men det ser jeg egentlig ikke noe til:p

Jeg kan skjønne at noen av poengen er satt litt på spissen, og kan være litt morsomme, men det er ikke mange steder. Så jeg kan ikke si jeg likte denne like godt. Selvom den hadde noen sanne poeng.

Den siste jeg leste het Hamlet. Den likte jeg veldig godt. Det handler om en ung gut som skal ut å reise. Før han drar så gir faren hans han noen gode tips. tipsene hans går ut på at han alltid skal være snill, menge seg med gode venner, aldri låne bort for mye penger, eller låne for mye av andre. Han skulle alltid høre på og respektere andres meninger, men alltid ha sin egen. Han skulle også alltid være trofast mot seg selv, gjennom natt og dag. Jeg syntes alle tipsen han ga til sin sønn var bra. Hadde jeg vært i samme situasjon ville jeg sikkert gitt mange av de samme tipsene selv:)

Det er jo alt bundet til renessansen ved at menneske alltid står i sentrum og at folk har lov til å si det de vil. altså ha egene meninger. Det ser vi jo godt i alle disse tre tekstene..

Folkediktning:)

Hva slags forhold jeg har til eventyr og folkediktning.

Jeg har egentlig et ganske godt forhold til Eventyr. Helt siden jeg var liten kjøpte mamma og pappa store eventyr bøker som de leste for oss. Når jeg lærte meg og lese, fikk jeg og søstra og broren min en stor eventyr boka, bare med jule fortellinger! Jeg husker faktisk mange av eventyrene enda:) Jeg jobber på bokhandel så det er mange som spørr om eventyr bøker, og de store asbjørnsen og moe samle bøkene, så det er fortsatt ikke bare jeg som elsker eventyr:p Da jeg var liten fikk jeg en samle VHS med mange ivo caprino filmer, og jeg syntes de er skikkelig artige:) Spesielt godt liker jeg revenka. Men mitt favoritt eventyr er kvitebjørn kong valemon, og det har det alltid vært. Ikke mang har hørt om det, men det er super fint:)

Sagn, derimot har jeg ikke ett veldig godt forhold til. Jeg vet ikke hvor mange ganger siden 1. klasse jeg har spurt lærern" hva er egentlig et sagn" og lærern sier " det er en overnaturlig historie, som sies å være sann". Endelig har jeg fått det inn hva det er. Forje uke jobbet vi jo med sagn, og da leste jeg ekeberg kongen og da fikk jeg litt større innsikt i hva et sagn egentlig er. Det som satt meg ut mest var hvor rotete det er. Det var veldig mye som skjedde og i noen sagn jeg tittet på var det flere hendelser i en historie. Den overnaturlige biten var for min del litt stor, noe som gjorde det til at jeg ikke helt "kjøpte" historien.

Jeg er derimot en stor fan av ordtak. Jeg prøver alltid å si ordtak egentlig, for det syntes jeg er morsomt. For ett år siden lærte jeg betydningen bak ordtaket: smaken er som baken. Jeg har utrolig nok ikke skjønte hva det betyr. hver gang folk sa det, tenkte jeg hæ? Men bare lo med så jeg ikke ville virke alt for dum. I fjor vinter hørte jeg en av venninnene mine si: Smaken er som baken, delt i to. Da skjønte jeg det endelig:) Pappa har derimot ett favoritt ordtak, og det er Learning by doing, så da vet dere det:)

I min barndom, eller da jeg var sånn 6-7 gikk jeg gjennom en sånn gigantisk vitse og gåtebok fase. Der jeg innsisterte på at mamma og pappa skulle kjøpe vitsebøker til meg. Dagens høydepunkt var da jeg gikk ned til bestemoren min og leste dobbelt siden med vitser i Se og Hør. Jeg husker att jeg hvert 2. min sa: Mimmi, Mimmi, vil du høre en vits?:P
Så for å konkludere så elsker jeg eventyr og ordtak, og gjerne en god vits i ny og ned, men sagn hopper jeg gjerne over.

Hvorfor har du en agurk på hodet?- Jeg har det hver onsdag.Men, det er torsdag i dag.- Oi sann, da må jo folk tro jeg er gal.

Helter og andre sære folk.

Helter!
Heltebildet forandere seg hele tiden. Jeg syntes ikke jeg hører noe til folk som, forteller om sine helter mer. Heltene vi har nå er mer artister og skuespillere og ikke faktiske folk som har gjort noe ordentlig, som Wergland, Harald hårfagre eller lignende. Spørr man en jente om hvem helten hennes er, svarer hun sikkert Zac Efron. Jeg ser på en helt som en som har gjort noe bra, noen som har gjort noe for folk som betyr noe. En ordentlig helt er en som gjorde noe som har hatt noe å si i dag. Hva hadde vi gjort uten grunnloven, uten att vi var ett rike. Men på en måte kan jo helter være noen som innspirerer noen andre, så om The Beatles er/ var mine helter, så kan jo det også være noe.

I gunnlaugs ormstunge leste vi om to menn som kranglet om ei jente, og etterpå skulle vi finne ut hvem som vi syntes var helten. Men jeg vil egentlig si at ingen av de var en helt.For en helt skal være helt "super" eller helt "fantastisk" gjort noe skikkelig meningsfult. Men Gunnlaug og Ravn var begge ondskapsfulle og de drepte. Jeg tror kanskje ikke de ville bli sett på som helter. Hadde det vært i dag hadde de kanskje sittet inne, og de hadde ikke vært helter i det hele tatt.

Så en helt for meg er egentlig en person som har hjulpet noen, men det finnes også hverdagshelter da. folk som hjelper med småting. Det kan jo være en god venn eller en søster som hjelper deg eller pusher deg til å gjøre bra ting.

Kulturkonflikter og tyske sko!

Da vi i forje uke hadde i oppgave å lese tekster om kulturmøte og kulturkonflikter valgte jeg og lese novellen, skoene. Teksten handler om en klasse som drar på skoletur til et museet for de volhyniske jøder. Hovedpersonen som er en litt yngre gutt. På klasseturen følte han seg veldig spesiell fordi inne på museet henger det et bilde av bestefaren hans. Senere inne på museet får de se en film fra krigen og da filmen sluttet kom en gammel mann opp på scenen og han begynner å fortelle om tyskerne og Tyskland. Ha begynte å fortelle hvordan tyskerne var mordere og at vi skal passe oss for de, fordi de har fortsatt et eget land og et eget folk. Mannen fortalte barna at man aldri skulle tilgi tyskerne for hva de gjorde og hver gang man ser på tysk tv eller bruker ting som tyskerne har produsert skal man tenke på hva han fortalte den dagen. Et stund senere da han kom hjem får han et par sko fra moren, som er fra tyskland. Han bestemmer seg for å ikke bruke de, selv om han senere ombestemmer seg.


Konflikten som blir beskrevet her, er en gammel kulturkonflikt, men konflikten om undertrykkelsen av det jødiske folk pågår jo fortsatt flere steder i verden. I novella ser man jo på en konflikt likt som vi gjør. Det starter med at gutten blir trist og lei seg, og at han tenker på det mannen sa om tyske produkter. Men etter hvert med tiden bestemmer han seg for å bruke de. Man kan jo ikke «bære nag» så lenge. Tyskerne gjorde jo det de gjorde for en stund siden, men de som var nazister på 1940- tallet er jo nødvendigvis det ikke enda. Jeg skjønner jo at mange fortsatt er sure på tyskerne for hva de gjorde og at noen kanskje ikke ville bruke tyske produkter rett etter krigen, men det er tross alt 68 år siden krigen startet. Jeg vet fortsatt at mange tenker på konflikten og jeg husker jeg snakket med bestemoren min om krigen og hun syntes det var veldig vanskelig å snakke om.

Hoho!^^